Bærekraft i samspill mellom mennesker, steder og landskap

Om naturens sammenhenger, menneskelig utvikling og vårt felles ansvar for fremtiden.

Én klode – et felles ansvar

Vi deler én klode. Vi er en del av naturen og av de store økologiske sammenhengene

som gjør livet mulig. Vårt ansvar er ikke bare å forvalte jordas ressurser for dagens

behov, men også å sikre at kommende generasjoner får mulighet til å leve gode og

verdige liv.

Dette var et grunnleggende budskap da FNs kommisjon for miljø og utvikling, ledet av

Gro Harlem Brundtland, la frem rapporten Our Common Future – Vår felles framtid i

1987. Kommisjonen definerte bærekraftig utvikling som: «En utvikling som

imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende

generasjoner skal få dekket sine behov.» Et annet uttrykk som er nært forbundet med

Gro Harlem Brundtland og sammenfatter et vesentlig perspektiv er «Alt henger sammen

med alt.»

Nesten førti år senere har dette budskapet fått fornyet betydning. Klima, naturressurser,

økonomi, helse og sosial utvikling må forstås i en sammenheng. Vi trenger derfor

løsninger som favner helheten, uten å tape den enkelte og det enkelte stedet av syne.

Naturens sammenhenger – og historiens lærdom

Naturen fungerer gjennom komplekse samspill mellom levende organismer, vann, jord,

luft, energi og landskap. Økologiske systemer er dynamiske og avhengige av kretsløp,

biologisk mangfold og evnen til å tilpasse seg endringer.

Feltøkologien gir oss særlig verdifull innsikt i hvordan disse sammenhengene faktisk

utspiller seg på bestemte steder. Gjennom observasjon av landskap, arter og

økologiske prosesser kan vi bedre forstå både naturens tålegrenser og mulighetene for

å bevare og gjenopprette livskraftige miljøer.

Også historien gir oss viktige erfaringer. Sivilisasjoner som Mesopotamia og Romerriket

utviklet avanserte samfunn i tett samspill med naturressurser, jordbruk, vannsystemer

og landskap. Deres utvikling og omstillinger viser hvordan miljømessige, økonomiske og

sosiale forhold kan påvirke hverandre over tid.

Vår egen tid står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, økologisk overforbruk,

ulikhet og svekket sosial tillit. Samtidig har vi kunnskap og muligheter som tidligere

generasjoner ikke hadde: moderne økologisk forskning, avansert teknologi, kunstig

intelligens, bedre forståelse av menneskers helse og erfaringer fra urfolk og

lokalsamfunn verden over. Det gir oss et viktig handlingsrom.

Fra fragmentering til helhet og samarbeid

Bærekraft handler ikke bare om å redusere belastningen på naturen. Det handler også

om hvordan vi organiserer samfunn, utvikler steder, bygger relasjoner og skaper

livskvalitet.

Vi trenger en utvikling der kvalitet får større plass ved siden av kvantitet, og der

langsiktig verdi veier tyngre enn kortsiktige gevinster.

Tre prinsipper kan være særlig viktige:

1. Respekt for økologiske grenser. Det å utvikle samfunn og virksomheter innenfor

naturens tåleevne.

2. Balanse mellom mennesker og omgivelser. Det å skape trygge, inkluderende og

helsefremmende miljøer, med særlig oppmerksomhet på barn og sårbare

grupper.

3. Samarbeid og gjensidighet. Det å styrke forbindelsene mellom mennesker,

fagområder, institusjoner og lokalsamfunn.

Samarbeid er ikke bare en målsetting, men en evne som må utvikles og praktiseres.

Når ulike kunnskapsformer, perspektiver og erfaringer møtes med respekt, åpnes nye

muligheter for løsninger som kan vare. Dette er også et grunnlag for å utvikle robuste

lokalsamfunn, der mennesker har tilhørighet, innflytelse og mulighet til å bidra til

fellesskapet.

BioGeometri – fra helhetlig forståelse til praktisk handling

BioGeometri, utviklet av dr. Ibrahim Karim, representerer en praktisk og helhetlig

tilnærming til samspillet mellom form, energi, mennesker og omgivelser. Gjennom

geometriske prinsipper og konkrete verktøy søker metoden å fremme balanse og

harmoni i levende miljøer. Den kan anvendes på ulike nivåer, fra menneskets nærmiljø

og bygninger til større landskap og stedlige sammenhenger.

En sentral kvalitet ved BioGeometri er nettopp overgangen fra forståelse til handling.

Ved å arbeide med eksisterende omgivelser og deres kvaliteter søker man å styrke

samspillet mellom mennesker, natur og bygde miljøer.

For Nohrsam inngår BioGeometri som et praktisk supplement til samfunnsplanlegging,

økologisk forståelse og naturbasert stedsutvikling. Med utgangspunkt i dr. Ibrahim

Karims mangeårige forskning og utviklingsarbeid representerer BioGeometri en praktisk

tilnærming til samspillet mellom mennesker, natur og bygde omgivelser. Metoden åpner

for å utforske hvordan geometriske prinsipper og stedlige kvaliteter kan anvendes for å

fremme balanse og gode livsmiljøer, fra mikro- til makronivå.

Å utvikle med naturen – for fremtiden

Vi står overfor muligheter. Vi har et betydelig potensial for å kombinere gammel innsikt

med ny kunnskap, teknologiske løsninger og et sterkere menneskelig fellesskap.

Utfordringen er å se sammenhengene, både vertikalt og horisontalt, og omsette

kunnskapen til handling – i landskapene vi forvalter, stedene vi utvikler, bygningene vi

skaper og samfunnene vi er en del av.

Bærekraft er dermed mer enn et miljømål. Det er et spørsmål om hvordan vi forstår vår

plass i helheten, og hvilket ansvar vi tar for livet omkring oss.

Når vi utvikler med respekt for naturens sammenhenger og menneskers

verdighet, legger vi grunnlag for samfunn som ikke bare fungerer i dag, men også

kan bære frukter for generasjoner som kommer.

Nohrsam – Connecting for Life

Kilde: World Commission on Environment and Development (1987): Our Common

Future. United Nations.

(https://digitallibrary.un.org/record/139811?ln=en&v=pdf lenke)